Det blir Kulturfabrikk

Et klart flertall i kommunestyret går inn for å bygge Kulturfabrikken.

Et klart flertall i kommunestyret går inn for å bygge Kulturfabrikken. (Foto: )

Av

Et bredt flertall i kommunestyret sier ja til utbygging av Kulturfabrikken. Prislappen blir 215,3 millioner kroner.

DEL

Alle partier med unntak av Rødt og Senterpartiet var rede til å si ja til kulturfabrikkbygginga i ettermiddag. Rødt og Senterpartiet ville utsette saken, særlig på grunn av de økonomiske konsekvensene ved å si ja.

Rådmann Rolf Lossius mener dagens vedtak vil medføre 5,8 millioner kroner i økte årlige kostnader for kommunen.

Økonomisjef Tommy Løveng Hansen la vekt på at tallene som ble lagt fram for politikerne er kvalitetssikra.

– Dette er sett hardt på. Vi gjetter ikke hva det vil koste å bygge. Det vil koste 215,3 millioner kroner.

Kulturelt kraftsenter

Han gikk i detalj gjennom økonomien i prosjektet, og trakk fram planene om et eget rentefond og ønsket om å binde halve lånet i ti år for å skape forutsigbarhet.

– Dette blir et kulturelt kraftsenter. Det blir veldig stor aktivitet. Det som var ønska inn, er kommet inn. Bare 400.000 kroner av de budsjetterte leieinntektene er sporadiske inntekter. Resten har vi avtaler om, sa Hansen.

– Det har vært bredt engasjement i denne saken, og den er av stor betydning for kommunen. Ringvirkningene er store, ifølge beregninger fra Transportøkonomisk Institutt. Alle kan profittere på denne. Det kan skapes strukturer som kan gjøre dette til et lokomotiv for reiselivet i regionen, sa Aps Gunhild Stoltz.

Tilhengerne av kulturhusbygginga fulgte debatten fra tilhørerbenken, og virket godt fornøyd med flertallets standpunkt.

Kan leve uten

Rådmann Rolf Lossius trakk fram at bygginga av Kulturfabrikken vil gjøre at flere par kan få jobb samtidig, gjennom at fabrikken vil skape kompetansearbeidsplasser særlig for kvinner.

– Den vil også gi økt bolyst. Kanskje kan den utløse mer privat boligbygging også, slik at flere vil få mulighet til å flytte hit.

Flere forretningsreisende, økt sannsynlighet for etablering av større virksomheter i Vesterålen og sterkere profilering av Sortland som merkevare, er også viktige argumenter for rådmannen.

– Vi kan leve godt uten Kulturfabrikken. Men å si ja til den, vil være et viktig signal om at vi vil satse på videre vekst ut over 10.000 innbyggere, sa Lossius.

Må gripe sjansen

Høyres Liv Tjønsø la vekt på at dette er sjansen man må gripe:

– Sortland er i vekst og i stor utvikling. Vi har store ambisjoner for Sortland som by og regionsenter. Da må vi ha noe å by på, sa hun.

– Vi i SV har tvilt oss fram til vårt standpunkt. Det har vært heftige dskusjoner, og særlig om hva som er de grunnleggende verdiene. Vi i SV oppfatter oss som et verdipapir – unnskyld – et verdiparti, sa Trygve Lampe (SV).

Han håpte nye arbeidsplasser og flere årsverk utenom Kulturfabrikken ville slå til.

– Da trenger det ikke ende med at vi må ut med 5,8 millioner kroner årlig, sa Lampe, som avsluttet med å gratulere politikerne med dagen.

– For dyrt

Senterpartiets Karl Erling Nordlund la i debatten vekt på kostnadene er høyere enn rådmannens tall viser.

– Og det vil koste langt mer, dersom vi skal nå anslagene for ringvirkningene dette prosjektet kan ha.

Han mener det ikke er mulig ta inn de økte kostnadene gjennom effektivisering og uten at det rammer tjenestetilbudet til kommunen.

– Vi vil ha ei oversikt over hvilke tilbud vi går glipp av, hvilke tilbud vi ikke har penger til, når det sies ja til Kulturfabrikken. Derfor vil vi ha dette i sammenheng med økonomiplanen, for først da kan vi prioritere, sa Nordlund.

Frps Einar Karlsen sa han er stolt over å være med på et positivt vedtak.

– Vi tror dette vil skape enda større aktivitet enn vi allerede har i Sortland, sa Karlsen.

Hvem skal ta kuttene?

– Lokalt overskuddsskapende arbeidsplasser er det som får folk til å flytte hit. Vi er ganske like torsken, vi mennesker. Vi er her av to årsaker. Den ene er næringstilgangen, sa Rødts Ove Eirik Jensen.

Han trakk fram at mye fin kultur er skapt under karrige kår.

– Men jeg er ikke mot en kulturfabrikk. Er man det, er man nokså nær en diagnose. Men jeg lurer på hvem som skal ta kuttene, spurte Jensen, og la til at han håpet han ville ta feil.

– Vi har lagt særlig vekt på forholdene for biblioteket og for kulturskolen. Jeg tror ikke det er mulig å finne egnede lokaler for disse to, for en billigere penge, på noen annen måte enn gjennom Kulturfabrikken, sa KrFs Egil Hitland.

Artikkeltags