Gruvemotstand på folkemøte

Mange av de frammøtte uttrykte stor skepsis til gruveplanene i Jennestadmarka.

Mange av de frammøtte uttrykte stor skepsis til gruveplanene i Jennestadmarka. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

SORTLAND: Direktør Gaute Juliussen er ikke overrasket over at naboene er negative til gruvedrift.

DEL

Juliussen og Norwegian Graphite inviterte tirsdag kveld til folkemøtet på Sortland, der 30-40 personer møtte opp.

Bakgrunnen for møtet er at selskapets planprogram nå er ute til høring, og det hadde derfor bedt berørte om å komme med innspill underveis i møtet.

– Dersom motstanden er for stor og det negative blir for ensidig og publisert i hele landet og alle vi skal selge til, kan det velte prosjektet. Men da ved at vi ikke får fatt i kapitalen vi trenger, eller ved at vi ikke får fatt i den beste kompetansen. At de beste folkene ikke vil jobbe hos oss, sier Juliussen til Bladet Vesterålen.

– Ærlige innspill

Under møtet takket han de frammøtte for deres innspill, og for at innspillene «var så ærlige».

– Vi trenger disse innspillene for å justere planene og for å finne gode løsninger i dialog med dere, sa Juliussen.

Han fikk under møtet presentert innvendinger både hva angår størrelsen på området, problemene med trafikk både langs veien og i marka, drikkevannskilden, utslipp fra den planlagte fabrikken i Vik og flere andre forhold.

– Jeg frykter at dette fører til at Jennestadmarka blir utilgjengelig som frilufts- og rekreasjonsområdet. I dag er dette et viktig område både for folk i bygda og for andre fra Sortland. Nå skal et stort område bli industriområde, sa Merete Johnsen under møtet.

– Nærmiljøet lider

Geir Breivik framhevet en rekke negative forhold for bygda ved ei gruveutbygging:

– Det er nærmiljøet som blir skadelidende. Det vil bli støyplager og støvplager. Det vil bli stor trafikk, og det i et område der det er både skole og barnehage. De samme institusjonene vil miste sitt turområde, som vil bli et inngjerdet industriområde i stedet, sier Breivik.

Han innrømmer at ei eventuell etablering nok vil kunne bety mye for kommunen, både i form av arbeidsplasser og kompetanse.

– Men for oss som får dette som nærmeste nabo vil det være en stor ulempe, sier Breivik.

Han sier han var en av fire naboer som ikke inngikk avtale med Norwegian Graphite om å gi tillatelse til leiting på egen eiendom.

– Jeg frykter også at planene kan bli et problem for drikkevannskilden. I verste fall kan vi måtte skaffe en reservevanns­kilde, sier han.

– Hvem er neste eier?

Breivik frykter også at selskapet Juliussen leder kan bli solgt til større selskaper, enten det er kinesere eller russere.

– Det er greit det du sier nå, sa Breivik til Juliussen, men jeg velger å se hen til de verste scenariene. For hvem som eier selskapet når produksjonen starter, det vet vi ingenting om. Og det er ikke sikkert de er like interessert i å komme naboene i møte, sa Breivik.

– Burde ikke flere av forholdene naboene presentere vært bedre ivaretatt i planprogrammet?

– Som et ekteskap

– Det kunne vært det, men nå får vi i alle fall innspillene, og vi kan ta hensyn til dem. Å gå inn i dette er nesten som å gå inn i et ekteskap. Man kan ikke holde noe skjult for hverandre, verken vi eller naboene. Alt må fram i lyset, og vi må snakke om det, sier han til Bladet Vesterålen.

Han er optimistisk med tanke på selskapets framtid.

– Den store forskjellen mellom grafittselskaper og andre gruveselskaper er at vi ikke utelukkende er prisgitt prisene i verdensmarkedet. Vi kan investere i teknologi som kan øke salgsprisen på produktet vårt. Avhengig av kvalitet selges grafitt for fra 50 cent til 10 dollar kiloet. Vi har utvinningskostnader på 50 cent kiloet, og kan nokså lett selge det for 1,2 eller 1,3 dollar kiloet. Målet er imidlertid langt høyere, om vi investerer i teknologi, sier han.

Med Juliussens anslag på 1,3 dollar kiloet kan selskapet omsette for 100 millioner kroner i året og sysselsette 30-50 personer, ifølge egne anslag.

Haster

Han mener det vil være avgjørende for selskapet å komme i gang med drifta tidsnok.

– Vi må komme før enkelte andre store gruveprosjekter, for kundene velger seg en leverandør de er fornøyde med, og holder seg til den. Dernest tror vi på stor vekst i grafittmarkedene når elbilene kommer. Enda større blir markedene når sol- og vindkraft skal forsyne verden med energi. Da trengs det store batterier til å lagre og forsyne kunder med strøm.

Ifølge Juliussen er selskapets største trussel at ingen vil investere i det.

– Vi trenger nok 30 millioner i egenkapital for å kunne gå i gang, og da ser vi for oss investeringer på minst 50 millioner kroner, kanskje opp mot 100 millioner. Får vi ikke tak i disse pengene, da er det stopp. Men jeg tror sjansene blir større og større, dess flere nåløyer vi passerer, sier han.

Blakk

På møtet kritiserte Jan-Sverre Vollen selskapet for ikke å ha betalt grunneierne i tråd med avtalene selskapet har inngått.

– Det skyldes at vi er blakke, og ingenting annet. Vi mangler penger. Men vi ønsker å betale og skal betale så snart vi har penger til det. Går dette som vi ønsker vil vi raskt ønske å utvide driften vår til også å gjelde områder i Holmstadmarka, og da må vi ha betalt grunneierne slik vi har avtalt med dem, sier Juliussen.

Artikkeltags