Jonas får drømmen oppfylt

Jonas Bendiksen mener landskapet i Vesterålen ikke kan matches noe annet sted i verden. - Et takknemlig sted å jobbe for en fotograf, sier han.

Jonas Bendiksen mener landskapet i Vesterålen ikke kan matches noe annet sted i verden. - Et takknemlig sted å jobbe for en fotograf, sier han. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Han har reist verden rundt og knipset prisbelønte bilder for blant andre Magnum Photos og National Geographic. Men Jonas Bendiksen har alltid drømt om å få jobbe i ei lokalavis.

DEL

– Ja, nå blir drømmen oppfylt, smiler han.

Siden i fjor sommer har han med jevne mellomrom bidratt med bilder og fotoreportasjer i Bladet Vesterålens spalter.

Han har vært med på elgjakt i Sørfjorden, han har vært på hysefiske, og på skøyteisen sammen med elever fra Alsvåg skole. Blant annet. Og nå sist har han foreviget noen av asylsøkerne på Melbu.

Gjør inntrykk

Bildene hans er blitt lagt merke til av leserne.

– Det har kommet en del reaksjoner på det jeg har gjort, mest positive. Folk lar seg lett engasjere av fotografi.

Han kommer opprinnelig fra Tønsberg, men bor nå fast på Nesodden utenfor Oslo, hvor han har en sønn.

Fra sist høst har han oppholdt seg i Vesterålen stort sett annenhver uke. Han slengte seg på flyttelasset da kjæresten begynte i legeturnus her. De to har sin base på Myre.

– Og så fant jeg en hyggelig avis som jeg kunne jobbe litt for. Jeg føler jeg fant den rette i Bladet Vesterålen, smiler 35-åringen.

Tett innpå

Han har nemlig alltid hatt lyst til å jobbe i ei lokalavis.

– Jeg har fartet rundt kloden i 15 år i mitt arbeid som fotograf. Jeg har holdt på med reportasjer over hele verden, men har alltid villet kikke litt mer på det vi har i Norge. Jeg har tenkt at det å jobbe i lokalavis er en god anledning til å komme tett innpå et samfunn. Det er en drøm jeg har hatt.

Han sier erfaringen har gitt ham mer respekt for alle som jobber i lokalpressen.

– Det er et utrolig trøkk, og man må hele tida komme opp med nye ting fra de samme miljøene.

Dette er en ny måte å jobbe på for Jonas Bendiksen. Han er vant med å kunne velge og vrake motiver nærmest fra hele verden. Og en fotoreportasje bruker han gjerne flere måneder på.

– Her har jeg lært meg å jobbe mye raskere. Jeg har ikke ubegrenset med tid når bildene skal på trykk i avisa.

Visuelle Vesterålen

Nytt for ham er det også at de menneskene han tar bilder av også er de samme personene som leser avisa, og ser seg selv på bildene. Avstandene blir kortere, på alle vis.

Å finne de gode motivene i Vesterålen er ikke noe problem.

– Man hiver seg gjerne på litt mindre ting. Samtidig må vi huske at dette er et utrolig visuelt sted. Lyset er helt fantastisk, og det gir drømmeforhold for en fotograf. Jeg har funnet ut at Vesterålen er et takknemlig sted å arbeide, sier Jonas Bendiksen.

Populære motiver

På National Geographics instagramkonto mates det inn bilder fra hele verden kontinuerlig, og Bendiksen er en av de faste leverandørene deres.

– Disse motivene fra Vesterålen har vært blant de absolutt mest populære der. Det var morsomt, for eksempel, at jeg bare kunne stige 50 meter opp bak huset vårt på Myre, også oppnå det motivet jeg fikk da, sier han, og sikter til tåkebildene der Biomar og Myre havn nærmest svever over en tjukk, grå graut.

– Dere som bor her glemmer kanskje litt at dere lever i et landskap som ikke kan matches noe annet sted i verden.

Menneske og natur

Det sier fotografen som har høstet priser både nasjonalt og internasjonalt for sitt arbeid. Han har også gitt ut bøker, med fotografier fra det tidligere Sovjetunionen, og om menneskers liv i slumområdene rundt om i verden.

– Det evige samspillet mellom mennesket og naturen fascinerer meg. Folk liker å se bilder av det.

– Jeg leter etter det samme her som hvor som helst ellers når jeg jobber. Jeg er interessert i å fange mennesker som på en eller annet måte befinner seg i utfordrende situasjoner eller omgivelser. Jeg ønsker å få de som ser bildene til å tenke litt. Om bildene mine er fine eller vakre, er det et biprodukt.

Der mener han reportasjen om innvandrerne på Melbu, som du kan se i dagens Bladet Vesterålen, passer godt inn.

– Det var fryktelig spennende å få jobbe med dem. Migrasjon og mennesker som krysser grenser har alltid opptatt meg.

Tidlig interesse

Jonas Bendiksen jobber parallelt med flere prosjekter og oppdragsgivere. Han jobber mye for National Geographic Magazine, og for det internasjonale bildebyrået Magnum Photos. Også mens han har levert bilder til Bladet Vesterålen har han reist til andre kanter av verden for å jobbe med andre prosjekter.

Det var som 14-15-åring at han begynte å ta bilder, med sin fars speilreflekskamera. Han bygde sitt eget mørkerom på badet, og ble raskt veldig betatt av framkallingsprosessen.

Etter gymnaset tok han et valg om å satse videre på fotografi.

– Jeg har nesten aldri gjort noe annet.

En god øvelse

Han utvikler seg stadig som fotograf. Det er alltid noe nytt å lære – også etter at han kom til Vesterålen.

– Øyes kapasitet til å se sammenhenger visuelt er litt ferskvare. Oppholdet her har vært en god øvelse. Jeg er blitt mer obs på at motiver kan forekomme hvor som helst i nærmiljøet. Jeg ser bilder i dagliglivet – i ting som ellers kan virke stille og rolig.

Fotoreportasjen fra asylmottaket på Melbu blir det siste vi får se fra Jonas i Bladet Vesterålen på ei lita stund, men han kommer tilbake.

– Jeg gleder meg veldig til skreisesongen kommer ordenlig i gang, og når lyset kommer litt mer tilbake. Selv om mørketida jo har noe av det fineste lyset.

Nordnorske aner

Jonas Bendiksen har selv aner fra Nord-Norge. Etter at han kom til Vesterålen har han fått rede på at oldefaren var fra et eller annet sted i Vesterålen eller Lofoten. Og hans far kommer fra Harstad.

På én måte er oppholdet her derfor blitt som å komme hjem. Samtidig forteller han at han føler seg litt som en gjest.

Kanskje har det gjort ham litt mer forsiktig enn vanlig i møte med nærmiljøene han tar bilder i?

– Kanskje bør jeg våge mer, og bruke bildene jeg tar i Vesterålen til å stille utfordrende spørsmål, funderer han.

– Når jeg kommer tilbake hit til våren skal jeg virkelig ta meg sammen, smiler fotografen.

Artikkeltags