– Arten kvitskjeving er forholdsvis vanlig, men det er en oseanisk art, de holder til i åpent farvann og det var merkelig at de var helt inne i Sortlandsundet, sier marinbiolog Tiu Similä.

Registrerer sjøpattedyr

I alle årene hun har vært på havet og forsket på sjøpattedyr, har marinbiologen aldri sett kvitskjeving.

– Jeg er rimelig sikker på at alle de som jeg kjenner som ferdes rundt i Vesterålen og Lofoten ikke har sett arten, sier Similä.

Hun har nå sendt over bildene av observasjonen i Sortlandsundet til en gruppe forskere i England.

– De registrerer observasjoner av sjøpattedyr i Europa, og jeg er spent på hva de har av informasjon, sier hun.

Tiu Similä har deltatt på telletokter av sjøpattedyr, noe som koordineres av Nils Øien ved Havforskningsinstituttet.

– Da teller vi kval og observerer alt av arter, men telletoktene går ikke helt inn i Sortlandsundet, smiler hun.

Store endringer i havet

Det skjer ting med havets økosystemer:

– Det er store endringer i havet nå. Makrellen er kommet i voldsomme mengder. Vi vet egentlig ikke hva det skyldes, om det er temperaturendringer og næringsgrunnlaget i havet som har endret seg, sier hun og tilføyer at det kan være i forbindelse med dette at delfinene ankom.

– Det er spennende, det er det, særlig på grunn av at disse er mest ute på åpent hav, sier hun, og tilføyer at forskerne vet ikke så mye om kvitskjeving.

– Jeg tror ikke det er noen som studerer akkurat den arten, i alle fall ikke i Norge, i Canada kan det forekomme. På den andre siden av Atlanteren har de fokusert veldig mye på å prøve å skille ut disse artene på havet, for å prøve å se hva som er hva, sier hun.

Kan høres over vann

Springere, som er en samlebetegnelse for disse delfinene, er ikke prioritert av forskningen.

– Deres adferd og økologi er ganske lite kjent. Akkurat den observasjonen som ble gjort her, er veldig verdifull og jeg har sendt link med bilder til forskere som arbeider i Nord-Atlanteren, sier marinbiologen.

Også på internett er det lite fakta å finne om kvitskjeving.

– Vi vet at de snakker med hverandre, alle delfiner har veldig mye kommunikasjon og noen av disse lydene kan vi også høre over vann. Under vann har de til og med ultralyder, høyfrekvente lyder, sier hun.

En sensasjon

– Det at delfinene hopper, kan noen være i forbindelse med at de jager sild eller makrell. Eller bare at de er i godt humør, de er utrolig lekne, sier marinbiologen, som håper folk følger med og sier i fra om de gjør nye observasjoner.

I fjor høst var det oppstandelse, da knølkval kom helt inn i Eidsfjorden og Jørnfjorden.

– De siste årene har det vært veldig mye knølkval inne i Vesterålen, og det er også helt rart. Egentlig er det en sensasjon og jeg venter i spenning på om det vil skje i år også, sier hun.

Marinbiologen sier det store spørsmålet er hva i all verden disse knølkvalene gjør her.

– Ifølge boka skal ikke knølkval være her om vinteren, de skal være i sør i Karibien for å pare seg. Det at de har kommet, betyr det at det er en separat populasjon, eller hva som gjør det? Det er det ingen som vet. Og jeg synes det er forferdelig spennende, sier hun.

Les mer i Bladet Vesterålen onsdag 24. oktober.