Fødeavdelinga i sykehuset på Stokmarknes er nedlagt for en periode. Eller med Nordlandssykehusets ord: Den er midlertidig omgjort til fødestue. Det betyr at alle mødre som står i fare for risikofødsler, må sendes til Bodø.

I ei fødeavdeling er jordmødre og spesialister i fødselshjelp på vakt hele døgnet, mens ei fødestue ikke har samme beredskap. Det er under normale omstendigheter fem fødestuer i Norge, blant annet på Gravdal i Lofoten, Storslett i Nordreisa, og i Alta. Det er et tilbud til friske gravide med normale svangerskap og en forventet normal fødsel. Hvis det er risiko for komplikasjoner, må man altså sendes bort.

Nå gjelder det altså alle fødende i Vesterålen framover. Hvor lenge er uvisst, men man må bare håpe at det ikke varer lenge. Det skaper utrygghet for mange familier som er i det man gjerne kaller lykkelige omstendigheter.

Årsaken er at sykehuset ikke får tak i fagfolk. Denne gangen er det verken gynekologer eller jordmødre som mangler. Det er ei yrkesgruppe som ellers gjerne holder lav profil, nemlig bioingeniørene, som analyserer blodprøver ved utredning og oppfølging av pasienter. Man har for få folk til å kunne analysere blodprøver om natta, og dermed ryker døgnberedskapen som må til for å holde ei fødeavdeling gående. Da Bladet Vesterålen skrev om mangelen på bioingeniører i september, sto tre av totalt 13,75 stillinger i sykehuset på Stokmarknes ubesatt. I tillegg var flere ute i permisjon eller sykemelding. Siden er situasjonen blitt enda vanskeligere.

Onsdag diskuterte styret i Helse Nord en ordre fra helseministeren om å arbeide med fordeling av oppgaver og funksjoner mellom sykehusene i landsdelen. Hvis man kobler mangelen på folk i Nordlandssykehuset Vesterålen med denne ordren, kan man bli urolig for tilbudet i framtida.

Et sykehus kan ikke bestå uten kompetent arbeidskraft. Uten rekruttering, legger det ned seg selv. Funksjonene som gir trygghet for folk, er avhengig av at sykehuset er attraktivt nok til å sikre sin egen framtid.

Nordlandssykehuset Vesterålen holder til i moderne lokaler som ennå ikke er ti år gamle. Det har vist evne til å trekke til seg dyktige fagfolk etter hvert som gamle har tredt til side. Ikke minst bidrar mange leger med lokal bakgrunn til å skape stabilitet. Men et sykehus er en kompleks organisasjon, og situasjonen på laboratoriet viser at alle brikker må være på plass for at den skal fungere.

Selv om Nordlandssykehuset står til knes i økonomiske problemer, må foretaket løse mangelen på bioingeniører. Vesterålen og Lofoten kan ikke stå uten en fungerende fødeavdeling.