Bladet Vesterålen fortalte lørdag om en familie på seks som flyttet til Notodden i Telemark etter å ha vokst ut av boligen sin på Sortland. Til tross for at de trivdes, var det i løpet av en periode på flere år ikke mulig for dem å finne ei ledig tomt eller en større bolig sentralt på Sortland. Dermed ble valget å flytte til en annen del av landet, der de også har familieband.

Les også

Familien på seks måtte flytte fra Sortland, fordi det ikke fantes tomt eller bolig

De flytter fremdeles gjerne tilbake dersom det skulle dukke opp noe og har spurt Sortland kommune om muligheten for å finne ei boligtomt for å kunne komme igjen. Men mens tida går, fester røtter seg også i nytt jordsmonn.

Kommunen svarer at den ikke har noen tomter å selge på selve Sortland. Da må man til Strand eller Sigerfjord. Det finnes planer for utvikling av nye boligområder i privat regi, men det ligger ennå et stykke fram i tid.

Mange har spesifikke ønsker når de skal etablere seg og ta sitt livs beslutning om å kjøpe eller bygge bolig. Det er ikke nødvendigvis det samme om man bor på Sortland, i Sigerfjord, eller for den saks skyld i nabokommunen. Beliggenhet i forhold til barnas aktiviteter, nabolag, nær familie og logistikk for øvrig kan være avgjørende. I dette tilfellet sto valget mellom Sortland eller Telemarks-byen. Slik er det bare.

Det er ikke alltid mulig å innfri alle ønsker fra boligsøkere. Selv om mange i Oslo nok kunne tenkt seg å bo på Majorstua, må de fleste leve med at det ikke er realistisk. Men det er vesensforskjeller fra Oslo til Sortland, både i de potensielle arealene som finnes og i form av press og flyttestrømmer.

Sortland kommune har de siste årene stagnert etter mange års vekst. Selv om den er et regionsenter og er størst i distriktet, målt i antall innbyggere, er også Sortland en distriktskommune som lever med kampen for å trekke til seg innbyggere og holde på dem som finnes. Da er blant annet en familie på seks viktig.

Mangel på tilgjengelige boliger er ikke noe nytt fenomen. Da er det et paradoks at boligkrisen ikke ser ut til å ha noen nært forestående løsning. Kommunen har sagt den vil være mer aktiv, men det er vanskelig å se hva det betyr i praksis.

Det er vanskelig å forstå at en kommune som ønsker befolkningsvekst over tid skal streve med tomte- og boligmangel på den måten Sortland gjør. Når det rammer enkeltmennesker og familier som faktisk ønsker å bo her, er det svært lite heldig.

Sortland trenger handlekraft og konkrete tiltak som gjør det mulig å etablere seg i varierte boligtyper i årene framover. Det krever også tilrettelegging og handling fra kommunen.