Nedleggelse av to skoler er ikke hverdagskost i kommuner i Vesterålen. Forslaget til budsjett og økonomiplan for Hadsel kommune legger opp til å starte prosesser for å avvikle skolene og barnehagene i bygdene på Innlandet og Strønstad.

Det bare et år siden sist kommunedirektøren i Hadsel la fram et lignende forslag for Innlandet skole. Da er det høyst forståelig at de som rammes kan oppfatte det som en uventet omkamp, og at også folkevalgte kan reagere på at klare vedtak ikke respekteres.

Det sliter på ei bygd å oppleve at grunnleggende tjenester er truet, ikke bare én gang, men igjen og igjen. Det kommer på toppen av andre utfordringer med folketall, aldrende befolkning og kamp for å beholde optimismen. En fare er at den gjentatte usikkerheten kan slite folk ut og hindre nye fra å flytte til.

I fjor satte kommunedirektørens budsjettforslag sinnene i kok, men det ble varslet at det kunne bli verre. Det er et faktum nå. I tillegg til det man har visst om, har en gjeldstynget kommune fått en perfekt storm i form av renteoppgang, lønns- og prisstigning og sviktende inntekter fra havbruksnæringa. Alt på grunn av forhold kommunen ikke er herre over.

Ansvaret hviler tungt på en kommunedirektør som har plikt til å legge fram forslag til et budsjett i balanse. Når tre firedeler av pengene er knyttet til skole, helse og omsorg, finnes det lite å ta av andre steder. I tillegg er man bundet av bemanningsnormer og brukerrettigheter som legger begrensninger på hvordan pengene kan brukes. Det skal gi den enkelte trygghet for gode og likeverdige tilbud, men det gir ikke en kommunedirektør rom for mange sprell. Det kan være verd å merke seg at skjorta fremdeles ikke ville nådd buksa i Hadsel-økonomien om man la ned hele teknisk sektor.

Til sjuende og sist er det forsamlinga av folkevalgte hadselværinger som skal ta det endelige ansvaret for hvordan pengene brukes. Kommunedirektøren har gjort sin jobb med å vise hvilke muligheter han ser når det ikke finnes penger til å fortsette som før. Det er lett å klandre den som legger fram slike forslag, men det viktige må være å komme med alternativer hvis det er mulig.

Geografien gjør ingenting enklere for Hadsel. Sjøverts forbindelser og lange avstander gjør de tilsynelatende enkle løsningene vanskelige. Det kommer man ikke utenom.

Kreftene som presser fram sentralisering er sterke, ikke bare i Hadsel, men overalt. Hvis man skal finne en annen vei, blir det viktig å tenke sammen, dra i lag, og bruke lite energi på det som ligger bak. Hvis mannskapet bruker kreftene på å slåss mot hverandre i stormen, blir det ikke lettere å stå han av.