Hver dag ferdes skolebusser, vogntog, privatbiler, gående og syklister med hjertet i halsen på smale, svingete fylkesveier. Nesten en firedel av norske fylkesveier er for smale for trafikken på veiene, ifølge en undersøkelse fra NAF.

Interesseorganisasjonen for bilførere har undersøkt bredden på alle de 44.000 kilometrene med fylkesveier som finnes i landet. Konklusjonen er, ifølge avisa Nationen, at over 11.000 kilometer av disse fylkesveiene er for smale sett opp mot hvor trafikkert de er.

Ledelsen i NAF betegner den høye andelen smale veier som nedslående og viser til at veinettet betyr mye for hverdagen til folk i distriktene, og at mennesker er redd for å ferdes på disse veiene.

Her i distriktet er mange vel kjent med en veistandard som er under enhver kritikk, enten man ferdes på fylkesveier i Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes, Lødingen eller Kvæfjord. På flere strekninger er man avhengig av møteplasser der man kan kjøre til side for trafikk som kommer imot, fordi det ikke er plass til å møtes trygt. Når manglende veibredde kommer i tillegg til krappe og uoversiktlige svinger, er det åpenbart at trafikksikkerheten lider. Det bidrar til at folk synes det er vanskelig å bo i grisgrendte strøk, til at næringsliv hemmes, og til samlede store skader på mennesker og materiell hvert eneste år.

Denne uka er distriktet igjen rammet av ei ulykke med tragisk utfall. Det skjedde ikke på en fylkesvei, men på en europavei – som er vedtatt utbedret og oppgradert. Uten å foregripe konklusjonene i etterforskningen av dødsulykken i Gausvik, veit alle at veien langs Tjeldsundet har mange av kjennetegnene som preger også dårlige fylkesveier. Blant annet står veibredden ikke i forhold til trafikken.

Det offentlige Norges ambisjonsnivå er ikke høyt: Ifølge NAF har myndighetene ikke lagt opp til å oppgradere mer enn 16,8 kilometer fylkesvei til vei med bredde som gjør at de kan få gul midtstripe. Da snakker vi om 1,5 promille av de smale veiene.

Norges Automobilforbund har også beregnet prisen for å utbedre veiene som er for smale, med utgangspunkt i tall fra veimyndighetene. Det vil ifølge deres anslag koste 30 milliarder kroner. Beløpet er kjempestort, men det er faktisk ikke uoverkommelig, hvis verdens rikeste land beslutter å ta et virkelig løft.