Jeg beundret han, og gråt når han ble mobbet av bøllene. Nå er Ante blitt voksen, og han er dessverre ikke bare perfekt lenger.

TV-serien handlet i sin tid om Antes problemer med å passe inn på en norsk skole i Kautokeino. I det store handlet det om en rettmessig, samfunnsmessig kritikk blant annet av fornorskning av samer. Og serien forsøkte å gi bedre forståelse av samenes levesett. Jeg var helt med, og har hatt forståelse for samene siden.

Mye senere ble jeg klar over at det er rike samiske tradisjoner også i Vesterålen og Lofoten. Disse samene drev i stor grad jordbruk og fiske, på samme vis som mine besteforeldre og oldeforeldre på Årsteinøya i Raftsundet gjorde det.

Jeg er delvis oppvokst på den øya, og tilbrakte alle somre der. Nåde den som tråkket i gulrotåkeren, eller i gresset som skulle slås til fôr for kyr og sauer. Og ikke minst nåde den som stilte spørsmål ved de fastsatte grensemerkene til de ulike jordbrukseiendommer. Eiendomsfølelsen var – og er – sterk.

Jeg husker godt da det kom vei til Årsteinøya på slutten av 1980-tallet. Det var høytidelig. Før den tid reiste vi dit med båt, eller vi gikk over fjellet. For å få tiden til å gå spurte og grov jeg om fortid og historie. Min mor fortalte på disse turene av og til om at det kom samer på besøk til Årstein, fra Tysfjord. Hun omtalte alltid dette besøket med respekt. Det var imidlertid aldri rein på Årsteinøya gjennom hennes oppvekst, eller i min barndom. Det skulle tatt seg ut, på den lille øya, med flere fiskerbønder med sterk eiendomssans.

En fersk dom slår imidlertid fast at Kanstadfjord – Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt har rett til reinbeite og flyttleier på grunneierens eiendommer i Austre Vågan. Reinbeitedistriktet mener eiendommene ligger innenfor reinbeitedistriktet – og at dette har vært tilfelle i over 120 år. Dette er nå altså slått fast, selv om det åpenbart ikke kan være sant. Jeg har sett rein på Årsteinøya. Etter at det ganske nylig altså kom bilvei dit.

Min bekymring er at det nå forsøkes slått fast en rett basert på fakta som ikke er fakta. Advokatene sier av og til at det finnes forskjell på å ha rett og å få rett. I dette tilfellet ser det ut til at det slås fast en rett som ikke er rett.

Austre Vågan er ikke Finnmark. Her er det trangt og smalt. Fjellene er høye. Og etablering av nye rettigheter vil så åpenbart gå ut over etableringer og bosetting. Men kanskje verre: Det går ut over rettsfølelsen til lokalbefolkningen – og den går ut over den respekten folk naturlig føler for samisk kultur.