Tirsdag vedtok styret i Nordlandssykehuset 2023-budsjettet for sykehusforetaket. Her er det kutt for 283 millioner kroner.
Helse Nord må inn med store innsparinger neste år
Blant dem som berører Vesterålen er å fjerne månedsverk for 13 millioner kroner på kirurgisk avdeling i sykehuset på Stokmarknes.
Her skal de kutte lønn for 13 millioner kroner
Bladet Vesterålen forsøkte før helga å spørre om kuttet vil få følger for tilbudet i sykehuset. Det fikk vi ikke svar på da.
Tirsdag viste direktør Siri Tau Ursin til spørsmål om tjenestetilbudet da hun la fram saka for styret.
– Vi skal gjøre det som er bestillinga og ta ned bemanninga mot nivået vi hadde i 2019 og levere tjenestene vi leverte da. Det ligger ikke skjult noen endringer av tjenestetilbudet i budsjettet, forsikret hun.
Derfor har sykehuskostnadene tatt av
• Til sammen har sykehusene i Bodø, Vesterålen og Lofoten 5,3 milliarder kroner å rutte med neste år.
• Men det skal spares. Mye. Nordlandssykehuset har ei såkalt omstillingsutfordring på 283 millioner kroner. Det er pengene som må spares inn for at det skal nå målet det er pålagt om å sitte igjen med fem millioner kroner i overskudd etter at året er omme.
Hvorfor må Nordlandssykehuset hente inn så mange penger?
Én av årsakene er at pengene har rent ut i årene med korona.
På denne tida for tre år siden var kravet å omstille for 165 millioner kroner.
Siden er alt blitt så mye verre: Direktøren forklarer at bemanninga har økt, utgiftene til renter og avdrag har økt, og prisene har økt.
Dermed har omstillingsutfordringa – eller kravet om å kutte utgifter og øke inntekter – vokst fra 165 millioner kroner til 283 millioner i dag.
Men det er ingen garanti, for hun tar et forbehold:
– Utgangspunktet er at det ikke er planlagt noen stor endring av tjenestetilbud, verken i Vesterålen, Lofoten, eller Bodø. Men hvis vi ikke klarer å gjennomføre tiltakene for omstilling, må vi gjøre endringer i tilbudet, sa hun.
Direktøren viser til at Helse Nord, som eier Nordlandssykehuset, har satt i gang et team som skal følge opp ordren fra helseminister Ingvil Kjerkol (Ap) om å vurdere hvordan sykehusene i nord fordeler oppgaver og funksjoner seg imellom.
– Fag- og støtteteamet i Helse Nord ser på om det skal gjøres endringer i tjenestetilbudet i regionen, og vi må anta at det vil påvirke oss. Vi veit ikke hva det vil være eller hva slags virkning det får for oss, men vi veit at det vil komme noe i Nordlandssykehuset også, for det skal skje ei stor omstilling i regionen, bemerket hun. Med region menes helseregion, altså alle sykehusene i Nord-Norge.
Ursin mener spare- og omstillingstiltakene er edruelige og realistiske. Ledelsen har flere tiltak i bakhand, men de er mer usikre.
Likevel er det flere betingelser som må innfris hvis det skal være mulig å hente inn 283 millioner kroner neste år: Prisveksten må ikke være for høy. Sykehuset må klare å behandle flere pasienter innenfor fristene så de ikke havner hos dyre, private aktører. Dessuten må man klare å få inn ferievikarer uten å ty til ekstremt dyre tiltak. Sykefraværet må ned. Og dessuten må foretaket greie å fylle flere faste stillinger med fagfolk:
– På en del områder må vi rekruttere for å få ned innleie. Det gjelder særlig akuttberedskap. Der må vi bruke overtid og innleie, hvis vi ikke får ansatt egne folk. Det blir dyrere enn budsjettert. Og hvis vi ikke klarer det, klarer vi heller ikke å redusere fristbrudd, sier hun.