– Det vi nå opplever er verre og mer uforutsigbart enn den kalde krigen. Det må også være utgangspunkt for den politiske diskusjonen om vårt framtidige forsvar, sier Jonni Helge Solsvik.

Han var ordfører i forsvarskommunen Andøy i 20 år, fra 1999 til 2019, og har i tillegg vært sentralstyremedlem i Høyre og medlem av Forsvarspolitisk utvalg (FPU), som i sin tid ble oppnevnt av regjeringa.

Nå ber Solsvik politikerne manne seg opp, og ta det sikkerhetspolitiske alvoret inn over seg.

– De seneste 20-30 årene har vi vært altfor naive i forsvarsplanlegginga. Det må det bli slutt på, slår han fast.

Nytt fagmilitært råd

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ba nylig forsvarssjefen om et nytt fagmilitært råd. Det skal legges fram til våren. Regjeringa har også satt ned en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon, som vil gi viktige innspill til den neste langtidsplanen for forsvarssektoren.

Forsvarssjefen skal utrede anbefalinger om skalerbare tiltak og prioriteringer som ivaretar følgende utviklingsretninger:

• En med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan.

• En som tar utgangspunkt i gjeldende langtidsplan.

• En som i lys av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon anbefaler prioriterte tiltak for en ytterligere skalerbar styrking av forsvarssektoren på kort og lengre sikt.

Solsvik er oppgitt over at forsvarssjefen i det hele tatt skal utrede ei innretning med et bevilgningsnivå som er lavere enn dagens.

– Jeg har sett uttalelser om at dette skal gjøres for å få alt på bordet. Man burde heller sagt at en videre nedbygging av Forsvaret er helt unødvendig å utrede, og vært tydelig på at det er det motsatte forsvarssjefen skal fokusere på, sier han.

– Mitt håp er at det politiske Norge samler seg om å finansiere ei kraftig opprustning av Forsvaret. Det vil gå ut over andre oppgaver, men vi har ikke noe valg, mener Solsvik.

– Diskuter det som betyr noe

Han advarer sterkt mot å la den forsvarspolitiske diskusjonen handle om hvem som har gjort mest – eller minst – for Forsvaret.

– Realiteten er at vi har hatt ei kontinuerlig nedbygging i 20-30 år, med skiftende regjeringer. Med alvoret i Europa, som trolig vil henge med oss i generasjoner, kan vi ikke fortsette å krangle om hvem som har vært best eller dårligst på forsvarspolitikk. Vi må ha en reell diskusjon om hvordan vi alene og i lag med Nato kan bygge opp forsvarsevnen, i et langsiktig perspektiv, sier Solsvik.

– Et troverdig forsvar, jamfør alternativ A som daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram for noen år siden, vil koste enormt med penger. Den gang valgte Stortinget et alternativ som lå under det laveste alternativet, som var D, sier Solsvik.

– Hvordan var det i det hele tatt mulig å havne på et alternativ så langt fra det forsvarssjefen anbefalte?

– Det handlet om økonomi, og om den knallharde konkurransen Forsvaret har mot andre samfunnsoppgaver, sier Solsvik.

– Jeg håper at man nå har forstått at vi må bygge opp Forsvaret til å møte det uforutsigbare. Det er den diskusjonen vi må få nå. Vi må vekk fra naiviteten, og vi må ta høyde for at vi har en nabo i øst som er villig til å gå til angrepskrig for å oppnå politiske resultater. Trusselen har vært der hele tiden, mens vi har bygd ned vårt nasjonale forsvar, vi har bare unnlatt å ta den med i vurderingene, slår han fast.

Solsvik er klar på at den urolige og usikre situasjonen i Europa ikke er over den dagen det settes strek for krigen i Ukraina.

– Usikkerheten knyttet til hva Russland kan finne på å gjøre i en viss situasjon har befestet seg i Europa, på en måte som vil vedvare i generasjoner framover. Det må også være utgangspunktet når vi diskuterer Forsvarets framtidige behov, sier han.

– Henger ikke på greip

Bladet Vesterålen har tidligere omtalt at Forsvaret nå setter fart på planene om å gå tilbake til et såkalt spredningskonsept. Sjefen for Luftforsvaret, Rolf Folland, har vært klar på at det er det nye trusselbildet som er årsaken til at man nå endrer strategi.

– For meg er det ufattelig at fagmilitære snakker om viktigheten av spredningsprinsippet på grunn av det som skjer rundt oss akkurat nå, altså basert på at vi har en uforutsigbar makt øst for oss som viser vilje til aggressiv krigføring. At situasjonen potensielt kunne utvikle seg slik burde man tatt inn over seg for 20 år siden, men den gang sa man at det var riktig å samle, sier Solsvik, og minner om at Forsvaret i mellomtiden har kvittet seg med viktige militære anlegg, som Olavsvern og Skarsteindalen.

Etter at det brøt ut krig i Ukraina, snakkes det plutselig høyt om viktigheten av spredning igjen.

– Det henger ikke på greip. Viktigheten av spredning har vært der hele tiden. Risikoen har vært der hele tiden. Selv om det motsatte har vært predikert, sier Solsvik.

– Selv etter annekteringen av Krim, i 2014, fortsatte man på ei langsiktig nedbygging av Forsvaret. Man hørte ikke på de fagmilitære rådene. Med krigen i Ukraina har vi fått en diskusjon der det indirekte erkjennes at man burde tenkt annerledes. I mine øyne er det dokumentasjon på en for naiv forsvars- og sikkerhetspolitikk, som vi må vekk fra, påpeker han.

Solsvik mener framtidas nasjonale forsvar må gå hånd i hånd med Nato.

– Har noen tenkt over hvordan det kunne sett ut dersom Norge, med grense mot Russland i Finnmark, ikke var medlem av Nato? Det er skremmende å tenke på, når vi har sett hva de er i stand til å gjøre med et naboland, sier han.

– At Nato er viktigere enn noen gang er én ting. Like viktig er det at vi tar et oppgjør med forsvarsplanlegginga som har vært, og at vi nå får se ei endring, der vi betaler det det koster for vår felles sikkerhet, fortsetter den tidligere Høyre-ordføreren.

– Slik du ser det: Hvordan havnet vi her?

– Vi har som nevnt levd med ei naiv tilnærming til hvor reell trusselen mot Norge og Nato er, spesielt fra Russland, sier Solsvik.

Han trekker også fram innføringa av integrert strategisk ledelse av Forsvaret, som innebar at forsvarssjefen, som regjeringas og forsvarsministerens øverste militære rådgiver, ble integrert i Forsvarsdepartementet. Det skjedde i 2003 – samtidig som Forsvarsstaben ble etablert. Forsvarsstaben, altså den øverste ledelsen i Forsvaret, har siden starten vært samlokalisert med Forsvarsdepartementet.

– Denne overgangen var jeg skeptisk til helt fra starten. Man skal selvsagt ha politisk kontroll med Forsvaret, men når forsvarsledelsen nærmest fungerer som et politisk sekretariat, blir det fort til at en forsvarssjef er mer opptatt av å tilfredsstille politiske signaler enn av å lage fagmilitære råd som er i tråd med utfordringene, sier Solsvik.

– Nå skal nåværende og forrige forsvarssjef ha ros for å faktisk ha foreslått vesentlige økninger i forsvarsbudsjettene, men vi har sett en naivitet tidligere knyttet til at vurderinger av sikkerhetsrisikoen har rettferdiggjort at det ikke er noen grunn til å bruke mer penger på Forsvaret. Dermed har man brukt pengene på andre oppgaver, og bygd ned, legger han til.

Får ikke det han trenger

Nåværende forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, kom nylig med krass kritikk av Norges pengebruk på forsvar. Mens alle naboland ruster opp etter Russlands invasjon, får ikke forsvarssjefen det han trenger.

– Det er vanskelig å forklare at et land som tjener så mye penger på gass og kraftprisene ikke kan bruke nok penger på forsvar, sa Kristoffersen i et intervju med Dagens Næringsliv.

Solsvik bet seg merke i uttalelsen da den kom.

– Hva bør en forsvarssjef som ikke får ressursene han trenger gjøre?

– Hvis han ikke får ressursene han trenger for å gi oss trygghet, bør forsvarssjefen vurdere om han kan være forsvarssjef. Ingen land i Nato-alliansen har mer ressurser til å bygge opp enn Norge, avslutter Solsvik.