– Jeg mener bestemt at vi trenger infrastrukturen på Andøya, sier pensjonert generalløytnant Kjell Grandhagen.
– Jeg mener bestemt at vi trenger infrastrukturen på Andøya, sier pensjonert generalløytnant Kjell Grandhagen. Foto: Forsvaret

Tidligere etterretningssjef: – Vi trenger infrastrukturen på Andøya

ANDØY: Å legge ned Andøya flystasjon fullstendig er et feilgrep. Det mener tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen.

– Andøya er en utrolig viktig base hva angår allierte forsterkninger. Vi har ikke så mange baser som gir slike muligheter lenger. Å bevare Andøya som forsterkningsbase anser jeg som ganske viktig – uavhengig av hvor våre norske overvåkingsfly skal stasjoneres, sier Kjell Grandhagen til Bladet Vesterålen.

– Viktig

Grandhagen er pensjonert generalløytnant i Hæren.

Han var også sjef for Etterretningstjenesten fra 2010 til 2016.

– Jeg mener bestemt at vi trenger infrastrukturen på Andøya til allierte forsterkninger. I en krisesituasjon skal vi ha inn et betydelig volum av allierte kampfly. Da må man ha baser å legge dem på. Andøya er en slik base, med ganske moderne infrastruktur. Hvis vi skal bevege oss mot toprosentmålet må vi beholde en slik kapasitet i Nord-Norge. Det er viktig for å få operativ tid i de nordligste områdene, sier Grandhagen.

– Må vurderes

Han vil ikke kaste seg inn i debatten om hvor overvåkingsflyene skal stasjoneres i framtida – på Andøya eller Evenes.

– Hva angår en eventuell flytting, har jeg ikke faglig nok innsikt til å trekke en konklusjon, sier Grandhagen.

– Men kommer man dit at man skal beholde Andøya som forsterkningsbase, må man derimot vurdere om det er klokt å også være der i fredstid, eller om det lønner seg å flytte, utdyper han.

– Hva er din mening om akkurat det?

– Jeg har unnlatt å mene noe i offentligheten om garnisoner i Hæren, og det samme gjelder spørsmålet om Andøya/Evenes. Jeg er opptatt av operativ evne, og i spørsmålet om Andøya/Evenes har jeg ikke forutsetning til å mene noe. Det må de som er operative i dette miljøet gjøre ei vurdering av, sier Grandhagen.

– Personlig har jeg aldri vært opptatt av baser i seg selv. Det er de operative kapasitetene som er viktigst. Jeg er opptatt av at vi skal ha en troverdig MPA-kapasitet, og at vi skal ha en troverdig kampflykapasitet. Jeg var en sterk kritiker av å flytte kampflybasen fra Bodø til Ørlandet, og mener det er et av de største feilgrep i nyere forsvarshistorie, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kritiserer langtidsplanen

Onsdag kveld var Grandhagen gjest hos Torp på NRK1. Der var den tidligere etterretningssjefen klar på at langtidsplanen som er vedtatt i Stortinget ikke gir Norge det Forsvaret landet trenger for å forsvare seg.

– Kan du utdype dette?

– For det første ble langtidsplanen vedtatt i to deler på Stortinget. Den første omhandlet ikke Hæren og Heimevernet. Det gjorde at helheten i behandlinga skjedde uten at man i det hele tatt vurderte Hæren og Heimevernet.

– Så kom det en tilleggsproposisjon om landmakta, som tok for seg Hæren og Heimevernet – men innafor de økonomiske rammene som var gitt fra før. Med andre ord: Hæren og Heimevernet fikk det som var igjen, etter at man hadde brukt penger på alt annet. Det ga et dårlig utgangspunkt for å få et balansert Forsvar, sier Grandhagen.

– Det jeg er mest kritisk til, er hvordan Hæren kom ut av dette. Det sier jeg ikke fordi jeg er gammel hæroffiser. Alle ser at vi har en for liten hær til å kunne forsvare oss i en militær konflikt, spesielt i den nordlige delen av landet, slår han fast.

Kryssermissiler

Grandhagen lar seg også bekymre av den type nye våpen som nå utgjør en trussel, nemlig langtrekkende missiler som har presisjonsvirkning. Disse kan ramme kritisk infrastruktur i hele landet ved utbruddet av en konfliktsituasjon. På dette området mener Grandhagen at Norge er for dårlig rustet.

– Ja, dette bekymrer meg veldig. Disse kryssermissilene kan sette viktig sivil og militær infrastruktur ut av spill før vi er kommet inn i konflikten. Utviklinga som har vært fordrer en helt annen satsing på luftvern enn det som har vært gjort tidligere, sier Grandhagen.

Han er opptatt av at Norge må nå toprosentmålet snarest.

– Men hjelper det å forplikte seg til toprosentmålet, og senere nå det, hvis man bruker pengene feil? Vi har Ørlandet-utbygginga friskt i minne, og mange mener Evenes vil bli et milliardsluk i minst samme størrelsesorden?

– Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan si at noen har rett og noen har feil hva angår regnestykkene for Evenes-utbygginga. Men det er avgjørende viktig at man bruker pengene riktig, hvis det å øke bevilgningene til Forsvaret skal ha noe for seg, sier Grandhagen.